| Chapter 144 |
1 |
Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,
|
2 |
min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.
|
3 |
Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!
|
4 |
Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
|
5 |
Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!
|
6 |
La lynet lyne og spred dem*, send dine piler og skrem dem! / <* fiendene.>
|
7 |
Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,
|
8 |
de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.
|
9 |
Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,
|
10 |
du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.
|
11 |
Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,
|
12 |
forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,
|
13 |
forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,
|
14 |
at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.
|
15 |
Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.
|