| Chapter 10 |
1 |
For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet
|
2 |
og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet,
|
3 |
og de åt alle den samme åndelige mat
|
4 |
og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;
|
5 |
allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.
|
6 |
Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.
|
7 |
Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke!
|
8 |
La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!
|
9 |
La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!
|
10 |
Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!
|
11 |
Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.
|
12 |
Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!
|
13 |
Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.
|
14 |
Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!
|
15 |
Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier!
|
16 |
Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme?
|
17 |
Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.
|
18 |
Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret?
|
19 |
Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til?
|
20 |
Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder.
|
21 |
I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.
|
22 |
Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?
|
23 |
Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.
|
24 |
Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!
|
25 |
Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;
|
26 |
for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.
|
27 |
Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.
|
28 |
Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!
|
29 |
Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
|
30 |
Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?
|
31 |
Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!
|
32 |
Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,
|
33 |
likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.
|